Bloggen min er 1 år i dag!

Gratulerer med dagen til verdens beste psykolog ♥

Litt langt innlegg, men jeg håper dere tar dere tid til å lese, for i dag er det nemlig ett år siden jeg åpnet bloggen min offentlig. Det var et stort steg for meg å entre denne "verden". Jeg hadde så mange tanker om hvordan det burde være og ingen av de kravene eller typiske tingene rundt det med blogg kjente jeg meg igjen i. Og det gjør jeg faktisk ikke nå heller. Det eneste som har forandret seg, er synet mitt på blogging og at det ikke er noe fasit. Jeg har også fått kjenne på det med tiden, at det faktisk er plass til meg i bloggverdenen.

Jeg har lært at ikke alle må se sånn og sånn ut for å skrive om enten skjønnhet eller "outfits". Det er lov å late som man er modell for en dag, om man vil ta bilder av hva man går med den dagen. Det er også greit å uttale seg og engasjere seg i ting man bryr seg om, selv om man ikke er verdens smarteste eller den beste skribenten. Men det viktigste av alt jeg har lært; at jeg kan visst jeg vil, og at det lønner seg å være åpen. Jeg er en av de som hater janteloven, men jeg er også en hemmelig "tilhenger" av den likevel - uten å ville det, så klart. Jeg trodde ikke at jeg var noe, jeg trodde ikke at noen ville lese hva jeg skrev og mest av alt; jeg trodde ikke at jeg var god nok. Man spiller alltid på noe. Jeg følte at de som var veldig pene, nødvendigvis ikke trengte å være så flinke til å skrive for å få mange lesere. Og de som var flinke til å skrive, trengte ikke å se ut som en million dollar for å likevel lykkes. Og jeg følte vel egentlig at jeg ikke passet inn i noen av de kategoriene og at jeg derfor ikke kunne starte å blogge. Men så feil kan man ta!

For meg var det et stort steg å gå fra en blogg som kun var for meg, til å trykke "publiser" slik at alle som ville, kunne trykke seg inn her får å se hvordan jeg lever livet mitt og hva jeg synes om verden. Jeg har selvsagt hatt mine nedturer, men alt i alt har bloggen bare vært en eneste stor opptur.

Bloggen har ført til mye positivt som jeg aldri hadde oppnådd uten. Jeg har fått være med på morsomme prosjekter siden tidlig i høst (har ikke røpet dette enda) og har allerede startet på et nytt prosjekt som jeg kan fortelle en gang for alle; Vi holder på å skrive bok! :-) For en mnd siden ble vi kontakten av et bokforlag som ville møte oss. De hadde lest innlegget mitt i Aftenposten og hadde fulgt med siden. Jeg tar en stor risk i å fortelle dere dette, for det er jo ikke 100 % sikkert at boken blir godt mottatt av de som skal selge dette videre, men det er i hvertfall en start og vi skal gjøre vårt beste. Mange venter ofte med å fortelle store nyheter fordi de vet at det er sjanse for at det ikke blir noe av. Jeg ville egentlig gjøre det samme men jeg kjenner at jeg ikke klarer å holde på så mange hemmeligheter lengre! Håper dere setter pris på at jeg er ærlig om dette og at dere tar oss i mot om vi faller ned i stupet ♥

Uten å røpe for mye så har jeg alltid hatt en oppfatning at bare de store bloggerne får til ting som jeg har lyst til å holde på med. Og jeg har jo ikke en stor blogg. Men likevel så har vi fått til så mye av det vi har ønsket oss. Blant annet innen tv og å skrive bok. Eneste jeg mangler nå er å bli nominert til å vinne en bloggpris, for det står nemlig også på ønskelisten min. Men den var jeg ikke god nok for i fjor, men kanskje til neste år. Vi får se! Kommer i hvertfall til å mase på dere om å stemme på meg, haha :-). Jeg får jo ikke til noe uten dere!

Jeg vet at jeg ikke har verdens mest lysende fremtid med tanke på at jeg er sammen med Audun som snart skal i fengsel, men jeg føler at bloggen på mange måter har gjort mye bra for oss som kan stabilisere det hele veldig mye. Jeg skal prøve å få til et innlegg med tidslinje om hvordan det hele startet og hvordan det har utviklet seg. Vi har gjort mye rart siden den gang og det er deilig å ikke angre på noe!

Må selvfølgelig ikke glemme å nevne Audun, han er halve bloggen om ikke mer. Jeg skjønner ikke hvordan "all the single ladies" klarer å få en god blogg uten en kameramann, korrekturleser og støttespiller. All creds til dem ♥ Det er få innlegg som blir publisert uten at han hjelper meg, enten om det er med teksten, ideer han kommer med eller bildene han tar. "Marta, dette må du skrive om...", "DU HAR IKKE SVART PÅ DEN OG DEN KOMMENTAREN", "Dette må du ta endre..", "Ta på deg noe fint også går vi ut å tar outfitbilder", "DU MÅ SVARE ALLE KOMMENTARER". Haha, han er så herlig! Selv om jeg skriver dette innlegget i "jeg"-form så er det egentlig vi, som dere skjønner. Dette er vårt og det er jeg så stolt av.

Tusen hjertelig takk til dere som har vært trofaste og har støttet oss på denne fantastiske reisen! Dere betyr så mye at jeg nesten vurderer Norges-turné kun for å hilse på en og hver av dere!

Marta Alise

Liker

Kommentarer