Baby-talk

For to uker siden tok jeg en gradivitetstest, nei jeg tok to, for å være helt sikker. Det er så mange som spør meg om jeg og Audun snakker om baby og hva vi tenker om framtiden angående det temaet. Jeg har skrevet før på bloggen at baby er et ikke-tema, selvom vi selvfølgelig nevner det en gang i blant. I det siste har det blitt mer enn en gang i blant.. Det har blitt ganske ofte. Det er nok litt fordi en veldig god venninne av meg har nettopp fått en såååå skjønn prinsesse, men også fordi jeg kjenner på det at jeg vil roe meg helt ned å leve det A4 livet jeg så hardt har kjempet i mot. Jeg vil jo ikke ha et "kjedelig" liv, men i neste sekund vil jeg det. Hus, barn og vanlig jobb.

De siste mnd har jeg drømt om babyer. Spesielt jentebabyer. Jeg drømmer at jeg og Audun er på reise med en liten baby. En av de fineste drømmene jeg hadde var for en mnd siden hvor Audun holdt en jentebaby i rosa koseklær, en onepiece. Hun var så rundt og god! Masse mørke krøller og de store gluggene. Hun så opp på Audun og lå hendene på ansiktet hans og lo. Det var så ekte at jeg gråt når jeg våknet. Jeg våknet i det jeg gikk bort for å klemme de. Ahh.. Jeg kjenner jeg blir helt sentimental av å skrive dette. Men den morgenen jeg innså at dette var bare en drøm, føltes det som at jeg hadde mistet en baby. Jeg følte en stor sorg. Heldigvis gikk det over etter frokost, men jeg fikk smake på det som mange går igjennom - verdens største mareritt.

Nå skal det jo sies at jeg er veldig dramatisk og jeg lever meg alt for mye inn i drømmene mine. Om jeg drømmer at Audun kysser noen andre, så kan jeg være sur i flere timer neste dag - for han var utro i drømmene mine, haha.. Noe så tåpelig. Og de gangene jeg har drømt om at jeg har mistet mamma i bilulykke så sitter det stuck i meg i flere dager og jeg må ringe for bekreftelse om at hun lever. Det er helt jævlig.

Men tilbake til baby greiene. Jeg vet at det er så utrolig dårlig tidspunkt og nei, vi skal ikke ha barn nå. Testene var negative og i dag fikk jeg mensen - så endelig er jeg 100 % sikker på at jeg ikke er gravid. Det var litt blandede følelser når jeg tok testen for jeg vil jo ha barn med Audun, men ikke akkurat nå. Det passer så dårlig. Min største frykt er å bli alene med en baby og ha Audun i fengsel og det vet jeg han er redd for også. Han vil være der fra dag en, så om testen hadde vært positiv, så hadde det vært en utrolig vanskelig og hard problemstilling. Vi er gamle nok til å ta vare på en baby, men samtidig god grunn til å ta abort. Men å ta abort som 23 åring fordi man har "slurvet" med p-pillene virker også så fremmed. Hadde jeg vært 16 år og alene så hadde det vært noe helt annet..

Dette innlegget har jeg ønsket så lenge å skrive, men jeg har hele tiden følt at jeg var gravid og hatt blandede følelser om det så det har ikke føltes riktig å dele det her. Men nå vet dere.. Jeg vil være mamma, men ikke nå.



Marta Alise

Liker

Kommentarer