Audun er i VIMENN

Auduns liv har dreid seg veldig mye siden 15 års alderen om å gjøre ting som ikke så mange andre ville ha gjort. Slik jeg kjenner Audun så bor det en liten eventyrer i han som liker å utforske nye ting og steder, og han har gjort alt for å ikke bli en del av et rent A4 liv. Han sier alltid at livet dreier seg om mer enn å følge "flokken" eller "bli en maur" og det å fokusere alt på å re-produsere seg selv, havne på et gamle hjem og bli "glemt bort", noe som veldig mange eldre opplever etter at de hele sitt liv har jobbet for fellesskapet, avlet opp barn og oppført seg eksemplarisk. Audun snakker stadig vekk om meningen med livet. Han ønsker seg som alle oss andre, barn, familie, giftemål og et stabilt liv, men på grunn av nysgjerrigheten hans, så er han alltid på leiting etter "noen" svar som han ikke kan få fra sofakroken, en vanlig hverdag osv. Denne nysgjerrigheten drev han nok også nedover mot Midtøsten og Irak oktober 2014.

På denne tiden hadde vi vært sammen i litt over ett halvt år og jeg gikk flere dager uten å prate med Audun. Synes det var helt grusomt og jeg trodde jeg skulle miste Audun flere ganger. Heldigvis fikk jeg han hjem til slutt, men de 10 dagene han var borte er et stort hull i livet mitt. Jeg sov ikke, var helt vekke og gikk egentlig rundt som en zombie.

(skrevet av Audun)

Dette eventyret som jeg var med på for noen år siden, er noe som jeg sent vil glemme. Da jeg sa meg villig til å delta på turen til Irak var det med gode intensjoner i bakhodet. Lite visste jeg på forhånd om alt som kom til å skje på veien. Veldig mange er "flinke" til å kommentere bak pc eller la snakk forbli med snakk, dette er noe som jeg aldri har skjønt. Det er lett å dele et bilde av mennesker som lider på facebook eller donere en 200 lapp. Men jeg ville noe mer.

Hvis jeg først har bestemt meg for noe, så har jeg bestemt meg for noe. Og er det noe som jeg har skjønt så er det at det er viktig å sette sitt eget ego til side av og til, ihvertfall om det kan gjøre en forskjell for andre, og særlig dem som ikke har de samme sjansene som oss her i den vestlige verden. Her vi lever nogenlunde veldig trygt og skjermet for farer, vi har tak over hode og en seng å sove i, rent vann tilgjengelig til alle døgnets tider og ikke minst klær som beskytter oss imot vær og vind. Vi slipper å leve i den delen av verden som er preget av fattigdom, oppleve konstant sult og tørste, oppleve at halvparten av barna ikke vokser opp og være redde 24 timer i døgnet.

Vimenn hadde fulgt bloggen til Marta en lengre periode, før de tok kontakt. Jeg hadde deltatt på "Insider" på MAX, og i diverse innslag i Dagbladet og VG der jeg var blitt kontaktet for en reportasje. Men VIMENN er et blad som jeg alltid har lest og likt, så etter ett par runder med meg selv så svarte jeg "Ja". Jeg ble aldri helt fornøyd med det avisene hadde skrevet, de er jo også det man kaller tabloidaviser, der de "verste" og mest sjokkernede overskriftene og nyhetene selger mest. Og den eneste som "tjener" på reportasjen er egentlig avisen og ingen andre, fordi man er et glemt kapittel neste dag, og alt folk husker er som regel det negative som stod i artiklen, istedenfor det positive. VIMENN er et magasin som jeg opplevde mye mer seriøst og som genuint ønsket å fortelle en historie uten å "selge" oss til "ulvene".

Jeg har flere ganger vært i Irak og har spesielt mange kurdiske/Irakiske venner som jeg verdsetter veldig høyt og hadde strukket meg svært langt for å hjelpe. Historien kan du lese i dette påskenummeret av Vimenn, tror den selges frem noen dager til.

Jeg hadde "dødsangst" ved en anledning denne turen, og det var når jeg og min norske reisepartner satt fast mellom noen vei sperringer, omringet av opprørere/milits- gruppe" på grensen mellom Irak/Tyrkia/Syria. Da skal jeg ærlig si at jeg trodde mitt siste øyeblikk var kommet. Men tilfeldigheter + et litt ufrivillig opphold i Tyskland 15 år tidligere som jeg har skrevet om på bloggen før (les her) reddet meg/oss fra den sikre død. Denne natten døde et titalls mennesker i samme by som vi ble omringet i. Jeg er veldig glad for at jeg kan sitte her hjemme, trygt i Norge og fortelle min historie nå. Men jeg kommer aldri til å glemme de mange familier vi var innom som hadde blitt røvet fra alt de eide, døtre som hadde blitt voldtatt og menn som hadde blitt drept rett foran barna sine..

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Daniel Miller,
Denne må jeg kjøpe å få lest! Sikkert sterkt å lese.. Unner dere to det beste <3
danielmiller.blogg.no
TheRockInkChick
TheRockInkChick,
Dere er sterke begge to, er kjekt å kunne lese Audun sine sider og i saken. Dere er ett fantastisk par me en utrolig styrke 🌹
nouw.com/therockinkchick
Kenneth
,
Kjøpt bladet. En utrolig sterk historie. Alle Bør kjøpe og lese dette. Ønsker dere en fin påske begge to.
-Kenneth-
Miriam
,
Audun, du burde fortelle din historie selv. Den har spennende elementer i seg som forsvinner totalt når den fortelles i ettertid av en som aldri har opplevd det du har opplevd. Just sayin...
Audun
,
En historie blir alltid mer ekte og levende når man forteller og skriver selv, enig med deg der Miriam. Takk for tilbake meldingen. Just saying 😉
martaalise
martaalise,
Hei Miriam. Ingen av oss forstår helt hva du sikter til. Denne artikkelen i vimenn eller blogginnlegget? Sistnevnte har Audun skrevet selv ☺
nouw.com/martaalise
helene
,
Håper virkelig de har det på Tirsdag i butikkene! må få tak i det, er så spennende å lese. All ære til deg Audun for at du deler livet ditt med oss, og Marta du er fantastisk<3 all ære til deg også. Dere er sterke <3
martaalise
martaalise,
Takk for det Helene <3 😃 skjønne og snille deg!
nouw.com/martaalise