Å savne noen som ikke finnes

Av og til tar jeg meg i å tenke på gamle minner som jeg ikke har tenkt på før eller som jeg hadde "glemt". For to uker siden begynte jeg å tenke på en episode fra når jeg var veldig liten. Husker det var en av de første gangene jeg stod på langrenn ski. Vi hadde akkurat flyttet til Norge og denne dagen skulle vi opp på fjellet. Vi stod på parkeringsplassen og mamma og pappa tok ut av skiene våre. Jeg husker at pappa tok på seg skiene, og selv om vi stod rett på bakken - altså, ikke i noe oppover eller nedover bakke - så klarte han å gå bakover.. Og det var så morsomt. En utlending på ski, det kan jo ikke gå bra, haha :-) Ett godt og positivt minne..

Dette har jeg tenkt på omtrent hver dag i to uker og jeg må si at jeg har minimalt med gode minner med pappa. Jeg har minner fra at han knep meg hardt på armen eller låret og vrei huden min rundt, helt til jeg startet å gråte. Jeg har minner fra at han skriker og er sinna. Jeg har minner fra at jeg var redd han. Redd for at han skulle skade eller drepe mamma. Jeg har mange minner - og flesteparten er negativ. Jeg må tenke skikkelig godt etter om jeg skal huske noe fint og derfor er det så overraskende når jeg kommer på slike minner som den ski-episoden.

Jeg tenker ofte på hvorfor han har et slikt sinne, sjalusi og generelt mange dårlige egenskaper - som han har vist meg både i barndommen og når jeg har blitt voksen. Jeg vet at mye er arv, for min bestefar Tito, var helt lik. Men jeg tenker at det må være noe mer. Er det jobben hans som er så vanskelig og fæl? Har han ingen venner som bryr seg? Hater han utseendet sitt? Altså, det kan være så mange ting som utløser, eller trigger de dårlige egenskapene til å komme ut. I seg selv kjenner man andre sies det og om jeg tenker etter, så hadde jeg ikke vært så hyggelig mot Audun om jeg hver dag stod opp for å gjøre noe jeg hatet i 8 timer.. Men jeg synes likevel ikke at man kan skylde på jobb eller andre for sin oppførsel. Jeg tenker ofte på slike ting og drøfter frem og tilbake. Prøver å finne svar på hvorfor han er den han er, hvorfor han engasjerer seg så lite og hvordan han klarer i sin samvittighet å bare tenke på seg selv.

Audun har vanskelighet med å forstå og godta alt jeg har fortalt om han, for de møttes når vi dro til Argentina i 2015. Pappa ga et veldig bra inntrykk og Audun føler han lærte han å kjenne. Men, jeg føler det er så lett å si fine ting om andre men når man ikke gjør handling utav ting man sier - så betyr de ikke så mye lenger. Det er lett å si at han elsker oss, men han har aldri vist det noe særlig. Det er så mye pappa ikke vet og jeg tørr å påstå at han vet mer om naboen enn meg og søstrene mine. Han har ikke peiling på hvem mine venninner var og er, når jeg fikk meg kjæreste, hvor jeg gikk på skolen, når jeg trente, for hvilket lag jeg trente på, hvilke land jeg har reist i, hva og hvor jeg har studert, hva jeg har opplevd på godt og vondt både i barndommen og i voksenlivet.. Så ja, fra jeg var 10 år og frem til nå, så vet han omtrent ingenting. Han husker bursdagen min og han vet at jeg er kjæreste med Audun. Thats it.

Jeg tror jeg kommer på slike minner en sjeldent gang fordi jeg savner han. Men så må jeg gå i meg selv og våkne. Den jeg savner finnes ikke. Alle gangene jeg og søstrene mine har prøvd å gi han en ny sjanse så har han bare ødelagt det igjen. Møtt oss, brukt tid på oss uten å engasjere seg eller fortelle noe om seg selv slik at vi kan bli ordentlig kjent, for å så bruke 6 måneder før han tar kontakt med oss igjen. Vi er sikkert viktig for han, men vi er ikke viktig nok...

____________________________________________________________________________________________________________________

Følg meg på facebook for oppdateringer HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Marielle
,
Han liker deg vel bare ikke så godt! Er jo ikke gitt at man liker barna sine. Get over it er mitt råd og nyt heller av kjærligheten fra mammaen din, kjæresten din og alle de andre som er glade i deg <3
K
,
Trist. Jeg har det litt likt. Min far e også veldig emosjonelt fraværende. Men d e faktisk litt sant m hon over her, noen foreldre er bare isje skapt for å være det. Isje i stand til å gi kjærlighet til barn. Vi må bare godta det enn kor trist det e. Vi kan isje forandre de, bare måten vi ser på de. Han har vel andre ting i livet han heller bryr seg om, så får du bry deg om det som e viktig for deg. Madde klemmer fra meg
Erle
,
Kan han være psykopat?
martaalise
martaalise,
Nei, men jeg tror du er, siden du utgir deg for å være Erle, K, Marielle og gudene vet hvor mange andre karakterer på ulike innlegg.
nouw.com/martaalise
Y
,
Stakkar, syns synd i deg.. 😟 har dere ingen kontakt? Har en mamma som ikke behandlet meg godt i barndommen. Hun har vært snill det siste året eller noe, og jeg er like gammel som deg. Kjenner ofte på savnet, de gangene hun var god i barndommen. ( hun var ikke bare fæl alså, men fra 12-22 kanskje. Da var det drøøøøyt.) gikk så langt at jeg tok en utdanning på høgskolen innen barn for å ha større sjangsen for å ikke bli som hun den gangen jeg får barn. Sier litt! Men har en veldig god pappa som har gjort alt for meg og mine søsken, litt som din mor virker det som. Vi får prise oss glade for at vi har en snill foreldre. Mange har to dårlige foreldre 😊 <3
martaalise
martaalise,
Nei, sånn en gang i halvåret typ. Ikke noe jeg får ut av det i hvertfall..

Uff så utrolig leit.. Håper hun holder seg snill i fremtiden også. Du har helt rett, jeg er glad jeg har min mamma. Hadde hun vært lik pappa så hadde jeg følt at jeg ikke hadde hatt noen foreldre.. Sender deg klemmer <3
nouw.com/martaalise
Anonym
,
❤❤❤
martaalise
martaalise,
Helene
,
Utrolig trist <3
martaalise
martaalise,
Ja, det er det </3
nouw.com/martaalise
M.A
,
Trist 😟 Har han ikke en ny familie? Ofte blir det sånn når en foreldre får nye barn. Håper du rister d av deg. ❤️
martaalise
martaalise,
Nei egentlig ikke.. Han fikk to barn med en annen dame for noen år siden, men stiller like mye opp for dem som for oss.. Eller like lite. Mindre for dem egentlig og de hadde kanskje trengt det mer siden de er yngre 😊 Men men..
nouw.com/martaalise
Svanhild
,
Kan hende han sliter med dårlig sammvittighet ovenfor dere. Etter hva jeg har forstått av andre situasjoner gjør det at man får angst og har vanskligheter med å ta kontakt og opprettholde den. Kan være han sliter med at han ikke føler han har noe å gi dere, ikke matrielle goder altså, men mer av seg selv, fordi han forhåpentligvis føler forakt over hvordan har var. Vet ikke om du/dere har snakket med han om hvordan han var mot dere som barn?

Men når det er sagt, det er IKKE din jobb å ta kontakt eller opprettholde forholdet med han. Det er hans ene og alene. Det er han som er foreldre og har ting å bevise. Kan hende han en vakker dag våkner og gjør noe med det, og kanskje det aldri skjer. Men det er ingenting å gjøre noe med. Det er vondt til tider, dette vet jeg. Men man kan dessverre ikke tvinge mennesker til å fikse seg selv...
Jeg vokste opp med en far som var alkoholisert og til tider litt slem (ikke mot meg men mamma) Og jeg måtte til slutt kutte han ut, ga han et ultimatum. Han valgte ikke meg dessverre. Han fikk kreft og døde. Noen ganger kan jeg føle at jeg angrer, men mest føler jeg at jeg hadde ikke annet valg.
Jeg vet han elsket meg, men angsten hans ga han ikke valget til å velge meg......
martaalise
martaalise,
Hei Svanhild. Han tok faktisk kontakt for noen dager siden, men det var bare for å treffe oss en/to timer i Bergen. Han vet jeg bor i Arendal, så helt latterlig at han spør to dager før.. Men men 😊

Du skal ikke føle anger <3 Takk for at du deler! <3 sender deg klemmer!
nouw.com/martaalise
raad
,
Har ikke noe bra forhold til faren min heller
martaalise
martaalise,