å leve gjennom andre

Forrige uke brukte jeg noen timer på å se hele serien til Ida Flaten "Happy Go Lucky" og jeg kjenner at jeg kverner mye på episodene. Allerede i første episode får man vite at veldig mange sliter med psykisk helse og at vi bruker antidepressive medisiner mer enn noen gang.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det uten å tråkke noen på tærne, men synes det er så utrolig tragisk og fælt med tanke på at det er så mange flere i verden som har det verre. Mye verre. Og ja, man finner alltid noen som lider mer og jeg synes synd på de som ikke har det bra i fine Norge selv om jeg vet at andre har større utfordringer. Det er ikke det, det står på. Jeg bare finner det veldig interessant på en vond måte, om man kan si det? - at vi som er så heldige å få bo i dette lille, trygge og fine landet - lider mest. Vi må ikke gå 10 km frem og tilbake for å hente vann, vi risikerer ikke å bli fengslet fordi vi sier meningen vår og vi har alle mat på bordet. De fleste av oss kan legge oss med døren ulåst, vi kan gå tur der vi vil, gjøre hva vi vil, si hva vi vil. Og om vi ikke kan jobbe og trenger hjelp - ja, så får vi det óg! Vi har et system som passer på oss. Men likevel er det vi som har det "verst".

Og da tenker jeg.. Er det fordi vi har så god tid? Dårlig selvbilde, mobbing og depresjon. Hadde det vært annerledes om vi måtte gå 20 km hver dag for å hente vann? Eller om vi passet på småsøsken døgnet rundt fordi foreldre er død, eller jobber på andre siden av landet? For da hadde det ikke vært tid til å kjenne etter om vi var deprimerte. Har vi det for bra mtp alt det grunnleggende og mye mer, til at vi nesten "kjeder" oss og må lide av noe? Vi skulle jo egentlig vært verdens lykkeligste!

Også må jeg gå i meg selv for å reflektere videre. Hvordan er jeg med på å skape at andre føler seg dårlig og hvordan gjør andre at jeg føler meg dårlig. Å leve gjennom andre er det noe som heter. Veldig få vet hva det er, men mange av oss gjør det. Med sosiale medier og det store presset om å ha det mest perfekte livet så tror jeg det kan bidra med å skape en slags ulykkelighet for mange. Jeg tror ordet "inspirasjon" og det å inspirere andre er en god unnskyldning til å poste bilder og blogginnlegg som nettopp går ut på dette. Vil man egentlig inspirere? Eller gjør man det fordi man vil vise at man er fin eller vise hvor heldig man er?

For dere som leser bloggen, så vet dere at jeg er veldig delt her. For jeg er jo med på å legge ut fine bilder gjennom blogg og for eksempel instagram, - samtidig som jeg også blir psyket ut av andre som (jeg tror) har det bedre og mer "perfekt". Men jeg vil gjerne vise meg fra min beste side, og da når jeg er sminket og klar - så vil jeg nettopp legge ut disse bildene. Og slik tenker de fleste også, vil jeg tro. Men! Det er et stort "men" her. Når vi først skal legge ut disse fine bildene, enten om det er ferie eller en pen kjole - så synes jeg vi også skal vise det andre som ikke er like fint. Om vi er så interessert i å inspirere andre, så må man gjøre det på godt og vondt. Man kan ikke hele tiden vise fra en fin side? Om vi nettopp gjør dette - så skjønner jeg godt at dette kan være en faktor til at unge mennesker får en følelse av at de aldri når opp. At man aldri blir god nok, fin nok, kul nok.

Så ja, vi er alle med på det. Vi er alle med på å "inspirere" andre. Enten gjennom facebook hvor vi forteller om en nydelig sommerdag på den dyre hytta, eller i Spania på ferie med familien eller bare rett og slett en fin selfie på snapchat. Jeg sier ikke at dette er oppskriften til at mange lider av depresjon, men jeg tror livet med sosiale medier og det presset kan være til at flere og flere blir ulykkelige.

Så når vi leser en blogg eller ser et fantastisk fint bilde på instagram, så må vi huske på at vi alle har utfordringer og dårlige dager. Ingen er perfekte.

Lev ditt liv, vær takknemlig og bry deg om deg selv og de rundt deg. Aldri lev gjennom andre.

Marta Alise

Liker

Kommentarer

Linda
,
Du kan jo innrømme at du liker det litt at noen lever gjennom deg? Ellers hadde ikke bloggen overlevd.
martaalise
martaalise,
Nei, absolutt ikke. Finnes vel en mellomting?
nouw.com/martaalise
Helene
,
Synest den serien er ufattelig bra, synest det er bra det du skriver og kan være enig i det. Men når man har fått psykiske problemer er det ikke alltid lett og se på det på den måten❤
Helene
IP: 82.99.3.229