Å bli forelsket i noen som har kjæreste

Min største frykt hver dag; At noen skal stjele min store kjærlighet fra meg, at noen skal ta fra meg Audun.

Hvorfor? Jo, jeg var henne som gjorde det samme selv. Jeg møtte Audun når han forsatt hadde kjæreste. Jeg ble forelsket i Audun mens han var opptatt og var i et forhold med en annen. De fleste venninne mine var skeptisk, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var det selv. De som kjenner meg best tenkte nok at dette var kun en flørt, og at menn forlater aldri sine kjærester og koner for "sidebitchen". Jeg trodde heller aldri at Audun skulle forlate kjæresten sin til fordel for meg, men samtidig så hadde jeg en god følelse i kroppen når jeg tenkte på meg og han. Audun og Marta, perfekt i mitt hodet - sett bortifra at det egentlig var Audun og en annen på det tidspunktet.

Husker etter første kvelden med Audun så føltes det så rart at han var noen andre "sin". Det føltes som at han var min. Det var så spesielt. Det føltes så rett at han lå i min seng.

Det var mye jeg måtte finne meg i, i begynnelsen av "forholdet" vårt. Jeg måtte godta at han måtte dra hjem til kjæresten sin, jeg måtte godta at han måtte svare henne på meldinger og når hun ringte måtte jeg være stille i bakgrunnen. Det var netter hvor jeg lå ved siden av han mens han sov, jeg gråt meg selv i søvne, jeg så ikke ende på det. Jeg følte meg fortapt selv om det kun pågikk i noen få uker. Det er ikke greit å være den som sitter der å venter heller, i hvertfall ikke når man har begynt å få sterke følelser for den personen som kanskje aldri blir din.

Nå som rollene er byttet om for meg, og jeg er en jente med kjæreste, så kan jeg ikke fordra utroskap og slike ting som jeg en gang var innblandet i selv. Jeg gjorde det vel ikke før jeg tok del i det heller og hadde mange fordommer mot de som er utro. Jeg lærte at man skal aldri dømme for plutselig er man i en slik situasjon selv og at det finnes flere sider ved et forhold eller brudd. I vårt forhold har vi ikke vært i gjennom noe slikt som får meg til å tvile på at han vil gjøre det samme mot meg.

For tilliten sin del så er det ikke å anbefale det vi har vært i gjennom. For sånn som jeg har nevnt, så er jeg redd for at det samme skal skje med meg. Problemet ligger ikke hos han, men hos meg. Selv om jeg vet at Audun elsker meg og at jeg kan stole på han så vil det alltid ligge en liten tanke der som jeg ikke kan kontrollere. Vil noen komme inn i vårt liv å ødelegge det vi har? De rundt oss vil nok påstå at vi har et sterkt forhold - og det har vi. Han er det beste som finnes for meg og det beste som har skjedd meg, og dermed også den som kan såre meg mest av alt her i verden.

Selv om han er det mest fantastiske menneske her på jord, så gjør han også "feil", men han hadde nok aldri gjort noe slikt om det ikke hadde vært for at følelsene for eksen var borte og at de ikke hadde det noe bra sammen. Jeg tenker at om man er i et godt forhold, så vil man aldri forlate eller ødelegge det. Men man skal selvfølgelig heller slå opp enn å være utro. Men samtidig så vet jeg at Audun var i et forhold hvor det var veldig vanskelig å komme seg ut av det på "egenhånd" og det at han traff meg var vel kun prikken over i-en for å forlate henne.


Auduns daværende kjæreste ble veldig lei seg og jeg har opplevd selv at noen er utro mot meg. Det er det verste som kan skje og jeg skulle nå helst sett bort i fra å være med på å gjøre noe sånt mot et annet menneske. Men der og da så var det kun en ting som betydde noe og det var den store kjærligheten jeg følte for Audun.

Jeg angrer ikke, jeg står for det jeg har gjort, jeg fikk jo alt jeg ønsket meg, men likevel så er jeg redd for at karma skal komme å bite meg i ræva en dag.

Gjør dette meg til et dårlig menneske? Har noen av dere vært den andre kvinnen eller opplevd noe tilsvarende?

Følg gjerne min facebookside HER.

Marta Alise

Liker

Kommentarer