Når jeg pakket kofferten for å dra på 1-ukes ferie med dem i Denia, så hadde jeg ingen planer om å bli igjen. Men jeg og Audun snakket på slutten av turen at han MÅTTE til Irak før soning i juni og jeg gikk og grudde meg til både starten av soningen og at han måtte bruke av den lille tiden han hadde igjen, på en Irak reise. Uten i fra så alt greit ut og vi hadde hatt en kjempe fin uke der nede, men inni meg bare raste alt. Jeg kunne liksom ikke helt akseptere og være i ro med tanken om at han skulle ned dit. Ikke visste han hvor lenge han kom til å bli heller.. Så da ble det å bli igjen i Spania og reise 5 timer opp til Barcelona en tanke. Mariela og venninnen min var "on board" og de ville gjerne ha besøk av meg. Jeg ville jo også være med de. Men grudde meg samtidig for jeg visste at det betydde én og én mindre dag sammen med Audun. Det var frustrerende.

Det eneste jeg visste, var at jeg ikke ville være med hjem igjen. Jeg nektet å tenke på at jeg måtte sitte hjemme i leiligheten alene uten han. Mens han var der nede. Jeg har opplevd mange ensomme og skumle kvelder mens han har vært der nede og jeg har vært hjemme redd som bare det, fordi jeg ikke får tak i han. Det var helt utenkelig å gå gjennom det igjen. Så da fristet Barcelona enda mer. Finne på gøye ting, la tiden gå mens jeg var rundt mennesker jeg er glad i, være i andre omgivelser.. Ja... Jeg flyktet rett og slett fra alt og det er jeg glad for den dag i dag.

Man sier alltid at man ikke kan rømme fra problemer. Men man kan det. Problemene gikk jo ikke bort. Men de ble betraktelig mindre. Og jeg klarte faktisk, med god hjelp fra jentene - å få tankene over på noe annet.

I mine drømmer er jo Audun inkludert, så tanken på å dra avgårde for å oppleve noe nytt er trist UTEN Audun.. Bare så utrolig slitsomt å tenke på at vi må gjennom disse årene med venting...

Har selvfølgelig lyst til å fortsette bloggen, men føler av og til at det ikke er alt jeg kan dele. Feks studier. Det har jeg helt glemt å dele med dere. Jeg har søkt på studier til høsten. Aner ikke om jeg kommer inn og om jeg kommer til å studere i det hele tatt.. Ahh.. Alt er så tungvint når jeg egentlig bare vil være med han, men så må jeg gjøre noe annet. Vanskelig.

Har tenkt litt at det kanskje kan lønne seg å snakke med noen en gang i blant. Det er så vanskelig situasjon vi går gjennom og det er ikke alltid lett å råde seg selv. Jeg får hele tiden meldinger av jenter i samme situasjon, eller jenter som har vært i samme situasjon, om at jeg er så flink til å finne på ting, trene og reise. At det er beste oppskriften for å komme seg gjennom det. Og ja, takk. Jeg er glad jeg ikke har gått ned i et hull, gravd meg ned og ikke gjort en dritt. Men selv om jeg har vært "flink" og er motivert til å fortsette så tror jeg at jeg kan ha godt av å snakke med noen. Vi får se om jeg gjør noe med det. Bare det å skrive inn her og prate med dere er en terapi i seg selv.. Jeg har bare vært utrolig dårlig til det i det siste..

annonse

shorts her, kjole her

Nå er det jammen meg lenge siden jeg har hatt ønskeliste på bloggen. Jeg har samlet alle godbiter fra nyhetene som jeg ønsker meg. 1 mai skal jeg endelig bestille litt nytt til sommeren <3 Må også rekke å bestille noe til 17 mai. Frister meg med en skikkelig fin sommerkjole med litt blomster i pastelle! Men jeg har jo også bunaden min. Bare usikker på om HVOR mye den strammer.. Haha!

Gleder meg i hvertfall til å gå med lyse klær, dongerijakker og blomsterprint!

singlet her, shoulder topp her, bluse her

bukse her, topp her, bluse her

maxikjole her, hvit maxikjole her

maxikjole her, halterneck kjole her, boyfriend bukse her

topp her, hvit dongerijakke her

rose maxikjole her, jumpsuit her, kjole her

Nå skal jeg på tur med en venninne. Det er en ganske hard løype, så om jeg tar den nok ganger før 17 mai, kan det faktisk hende at jeg får igjen bunaden UTEN at den står på spreng!

Er det forresten noe dere savner her på bloggen? Kan dere plis skrike ut og komme med ønsker? <3