Et det noe jeg hater med bloggen min så er det det at jeg eksponerer meg for mange som ikke vil meg vel og som helst skulle sett meg gå under. Ja, jeg er kjempe heldig som har så mye støtte og så mange som heier på oss. Men likevel så har 10 % av alle lesere vært slemme og det er bare tull om jeg skal sitte å si at det ikke går innpå meg. For meg er det viktig med publisitet om bloggen skal "overleve", det er viktig med lesere, men med alle fine blomstene der ute jeg får her inne, så følger det også med et ugress. På tiden jeg hadde 300 unike lesere innpå hadde jeg kanskje en til to stygge kommentaret i mnd. Den var noe ala; "Du er stygg. Hilsen anonym". Men nå som bloggen har vokst, så kan dere gange de stygge kommentarene med 30 og nå er det mye dypere og gjennom arbeidet drittslenging/hat. Nå har det gått så langt at jeg nesten synes synd på de. At noen som er av samme art som meg bruker sååå mye tid og energi i håp om at jeg skal føle meg dårlig en kveld eller få meg til å bli usikker forstår jeg ikke. Jeg har også meninger om andre, men ikke så sterke at jeg ønsker å bruke tid på å kommentere det eller lage noe ut av det. Men dette derimot, har jeg en sterk mening om.

Kjære nett-troll. Jeg prøver å se for meg hvem du er. Er det slik du ser ut forresten?

Det er ikke lenger snakk om å bruke 2 minutter av sitt liv på å være slem mot meg. Nå er det; skifte ip-adressen slik at du er forskjellige steder hver gang, (gjerne andre land enn Norge), oppretting av falske profiler, gjerne facebook OG instagram, legge til 10 personer slik at profilen ser ekte ut, også må vi ikke glemme en email adresse, for ellers blir de "avslørt". Men jeg tror alle som har vært i "facebook-gamet" ser forskjellen på en falsk og en ekte profil. Også er det ikke de folkene som bare er ute etter å spre kvalme her og der, dette er folk som leser bloggen min til punkt og prikke, som "kjenner" meg og som er faste lesere.

Men nå dere, skal jeg fortelle dere steg for steg hvordan dere også kan bli slik som "mitt" nett-troll mener at kvinner skal være, og jeg advarer dere; Det er ikke lov å smile eller ha håret oppsatt. I går fikk jeg en kommentar og siden jeg synes den fortjener mer enn bare "å godkjenne kommentaren og forbli i innlegget" så vil jeg dele den opp og vise dere slik at flere kan lære hvordan det skal gjøres på sosiale medier. Følg med;

REGEL NR EN;

Ikke poser fra siden. Du har store armer og mage, pluss puppene dine er mer flatterende fra en annen vinkel.

REGEL NR TO;

Flørt med kamera ved å ha åpen munn uten å smile med munnen, kun med øyenene.

Kjære nett-troll, mener du sånn?

REGEL NR TRE;

Hold hodet høyere, legg skuldrene bakover for en forlenget overkropp!

REGEL NR FIRE;

Ha håret løst!! Alle jenter er finere med løst hår, og det ser mer levende og personlig ut på bilder.

REGEL NR FEM;

Ikke ha folk i bakgrunnen på bilde. Bare fokus på deg.

Med alle disse punktene skal bildet se ut ca sånn;

Så; neste gang dere skal ta bilde så husk å få med alt dette. Folk må på død og liv ikke få vite hvordan du egentlig ser ut og hvem du egentlig er. Ærlighet vare IKKE lengst ;-)

8 oktober 2012 tok jeg silikon i puppene, på den tiden var jeg litt over 20 år. Jeg fikk egentlig dette i 18 års gave og kunne ha operert meg da, men siden det ikke betydde så veldig mye i den perioden så utsatte jeg det. Jeg hadde kjæreste på den tiden og han ville ikke at jeg skulle gjøre det heller. Jeg hadde mast meg til dette fra jeg var veldig ung men når jeg faktisk var voksen nok til å gjøre det så trakk jeg meg. Men etter at jeg flyttet til Oslo som 19 åring begynte tankene på silikon igjen. Jeg brukte L i klær mens over brystene hadde jeg sikkert str S. Det føltes som ingen kjoler var laget for min kropp og om jeg skulle hatt det trangt over brystene og større andre steder så måtte jeg ha gått til en skredder hver gang. Det var selvfølgelig ikke bare med klær jeg følte at puppene var et problem. Det var også når jeg kledde meg naken og så kroppen min. Jeg er ikke en liten jente, jeg er 1.75 høy og hadde på den tiden 80-85 B i bh størrelse. Det så ikke bra ut og jeg hadde dårlig selvtillit pga dette.

Noen uker før operasjonen sa det bare klikk i hodet mitt. JEG MÅTTE OPERERE MEG SNAREST! Så da begynte jeg å google klinikker og leste mye om det. Tror det gikk 2 uker fra jeg begynte å mase om dette til mamma til jeg lå der på operasjonsbordet. Mamma skulle vekk den dagen jeg fikk operasjon og hun synes det var helt forferdelig at jeg skulle "fikse" dette alene. Man blir jo litt handicappet etterpå og trenger hjelp til veldig mye. Men jeg hadde gode venninner som stilte opp, så det ordnet seg. Den dag i dag tenker jeg at det er det beste jeg noensinne har gjort og jeg unner alle som har store komplekser å operere seg. For meg ble det litt verre siden jeg tok brystløft i samme operasjon. Noen mente jeg ikke skulle ha gjort det mens legen som opererte meg mente at jeg trengte det. Tror de flyttet den 1 cm - men dette skulle få puppene best mulig. Jeg har større arr enn de fleste siden jeg har ned fra brystvorten og ikke bare under puppen men arrene blir finere og finere for hver dag. Jeg har fått litt spørsmål i det siste og det er sikkert flere som lurer så her har jeg svart så ærlig som mulig men håper dere har i bakhodet at jeg tok to operasjoner i en + at jeg har veldig lav smerteterskel. Alt dette er individuelt men her er min erfaring;

Er det noe du vet nå etter operasjonen, som du kunne ønske du visste før operasjonen? Isåfall, hva?

Først og fremst; Jeg kunne ønske jeg ikke tok brystløft. Legen mente de kom til å bli perfekte om 10 år, så vi får se da, om det var verdt det :-) Andre ting jeg kan si er at jeg leste meg veldig opp før operasjonen så jeg var godt forberedt. Trodde bare ikke at det var så vondt som det var.

Jeg bor i fjerde etasje uten heis.. Hvordan tror du det blir å gå opp alle trappene rett etter operasjonen? Er det overkommelig?

Du burde finne noen som kan bære deg opp! Haha :-) Jeg hadde heldigvis heis men det gikk vondt å bare flytte på seg, gå på do osv. Jeg tror du klarer det men jeg tror du kommer til å bruke veldig lang tid.

Hvordan ville du forberedt en person som skal operere seg best mulig mentalt?

At det kommer til å gjøre vondt men samtidig tenke på hvor glad du blir når smertene er borte! Ikke tenke på selve operasjonen for den er stygg. Men tenke på hvordan det blir etterpå når man har fått det man har ønsket seg.

Hva bør man være forberedt på? Både før, under og etter operasjonen.

Før; nervene man får. Man skal også dusje med antibakteriell såpe dagen før og ikke spise noe før 6-8 timer før om jeg husker riktig. Jeg hadde heldigvis operasjon klokken 8 om morgenen så jeg slapp å sulte meg, haha. Man kan drikke et lite glass vann en time før operasjon. Men det er det. Husk å få noen til å hente deg. Du kan ikke kjøre bil eller ta bussen. Og heller ikke alkohol en uke før. Under; da er du i full narkose. Men husk å følge reglene før operasjon. På min klinikk måtte jeg for eksempel ikke ha snus på 2 uker, ingen neglelakk og ingen øredobber eller kroppssmykker. Legen tegner deg opp og forklarer deg hvordan narkosen fungerer så nervene forsvinner litt. Etter; Det er vondt når man våknet og tror man er på klinikken i 3 timer etter operasjonen. Mn når man tar en paragin forte går smertene over. Vær også forberedt på at man skal slappe av og tenke på seg selv de neste dagene. Jeg fikk beskjed om å ikke bære noe tungt på 3 mnd og ha noen voksne tilstede det første døgnet.

Har huden din viet seg ut etter du tok silikon? Hvor lang tid tok det før puppene "satte seg", om du skjønner?

Den har nok viet seg ut men jeg har vært veldig heldig for jeg har ingen strekkmerker på puppene. Jeg har venninner som er veldig liten (typ 50 kg) som tar veldig mange gram og de får ofte strekkmerker nedover puppene og på siden. Mitt beste råd er å følge kirurgens råd; ikke ta for mye i forhold til din kropp. Puppene satte seg ikke før 1 år senere. De struttet veldig og jeg hatet det, så jeg sluttet å gå med BH tidlig for at de skulle "dette" litt og det er så mye finere for det ser mer naturlig ut.

Hvordan føltes smertene?

Helt forferdelig. Men jeg er en liten pyse. Husker jeg så ned i brystkassen min som hadde bandasje og der var det nesten sort for det var så mye blod. Det var helt forferdelig å vaske puppene og husker jeg hadde mamma på høyttaleren når jeg skulle gjøre det. Ville ikke i det hele tatt men hun guidet meg gjennom det. Håper dere ikke dømmer meg men er det noe jeg savner så er det smertene. De var helt jævlig når det var på det verste, men den følelsen av at operasjonen er over og at jeg har fått nye pupper var fantastisk! Smertene er "verdt" det.

Hvilken type smertestillende fikk du med fra klinikken? Hvor mye trengte du? Hjalp det nok?

Jeg fikk en pakke med paragin forte og brukte opp nesten alt, så ja det var nok :-) Noen ganger tok det litt ekstra tid før det virket og det var grusomt!

(Kunne ønske jeg hadde flere bilder men dette er i hvertfall når ting begynte å bedre seg og jeg begynte å gå med "sportsbh". Puppene var så stramme)

Kan du ligge på magen? Isåfall, hvor lang tid tok det før du kunne ligge på magen?

Nei og det tok mange mnd før jeg kunne. Husker ikke akkurat når men husker det var kjipt for jeg liker å ligge på magen.

Omfanget av smertene? Hvor sterke smerter det var, hvor lenge det varte og slikt.. Har hørt man til og med må ha hjelp til å gå på do de første fagene etter operasjonen.

Man må ha hjelp til å pumpe såpe etter dobesøk, åpne dører, løfte ting, bære ting osv. Så dobesøk må man også ha hjelp til. Jeg anbefaler ingen å være alene - i hvertfall ikke første døgnet.

Hvor mye silikon tok du?

Jeg ville ha større men jeg tok 240 gram. Det er veldig lite men det passer godt til kroppen min. Jeg er glad jeg valgte å høre på kirurgen min for det er ingen som gjetter at jeg har silikon og det er jo det som er meningen også med å ta det. Det skal jo se naturlig ut ;-)

♥

Da er siste uke i leiligheten nesten over. Vi skal være ute på tirsdag klokken 12! Shitt ass. Ellers kan ikke denne uken beskrives annet enn at vi har flyttet, pakket, handlet julegavet og vasket - båring!

Ukens kjøp - Har ikke kjøpt noe til meg denne uken men for litt under to uker siden kjøpte jeg denne genserkjolen på H&M. Den er så behagelig og god å ha på seg. Nydelig til ett par strømpebukser og høye støveletter ♥ Også er den jo litt julete da, og det elsker jeg!

Ukens nedtur - Ulempen med å flytte er at man må organisere hva man skal bruke, hva man trenger veldig osv. Så jeg har tatt mine "desember-klær" å lever i en koffert disse dager.. Den er plassert midt i stuen foran tven, haha! Å leve i en koffert er noe dritt, med mindre man er på hotell i syden så klart ;-)

Ukens hendelse - Å pakke inn julegaver er noe av det kjekkeste jeg vet! Det er så koselig og avslappende! Nå har vi bare 5 personer til å kjøpe gave til :-) Før hadde jeg bare mamma og mine to lillesøstre. Men nå har vi jo blitt så stor familie, både min også fått ny familie i Auduns. Jeg er så heldig.

Ukens sang - Ne-yo - one in a million. De som har laget musikken til Ne-yo har knekt en kode for det er så behagelig å høre på. I love this song!

Ukens leser - Alle dere som kommenterer på instagrammen min og sender meg DM. Vært veldig mange de to siste ukene og jeg klarer ikke å velge en så jeg kårer dere alle til ukens følgere for jeg digger dere alle sammen!

Hadde egentlig planer om å ha den romantiske kvelden i dag siden det er første søndagen i advent... Men både dagen og kvelden gikk jo til noe helt annet.. Men men. Nå har vi endelig fått i oss litt taco og det var sååååå deilig! Takk til alle dere som følger meg på snapchat! Dere er blitt så mange nå :-O Drit gøy! Må tilbake til Audun nå.. Vi ser litt New Girl på Netflix og det er jo så morsomt! Litt kleint av og til men det er kjekt å se noe annet enn bare politiske og tunge serier. God søndagskveld til dere ♥