6 unike hendelser fra fengselstiden min i Tyskland

(Skrevet av Audun)

Husker dere "5 personligheter fra fengslet"? Det har skjedd mye rart i de årene jeg har sittet inne. Mye forferdelig, trist, og jævlig. Men mange av tingene har også fått meg til å trekke på smilebåndene og vært et slags lyspunkt i en vanskelig tilværelse bak murene. Jeg har også fått masse god livserfaring - både på godt og vondt. Jeg kunne sikkert skrevet 100 punkter fra hendelser jeg husker veldig godt.. Men jeg starter smått med seks opp-og-nedturer fra Tyskland;

Bombe fra 2. verdenskrig - Jeg hadde sittet ca 2 mnd i varetekt i Tyskland da nyheten om at en bombe på mange hundre kg var funnet udetonert fra 2 verdenskrig. Den ble oppdaget etter at de holdt på å grave rett utenfor fengslet. Dette betydde at alle fangene måtte bli flyttet til et sted som het Oldenburg i en uke. Fangene skulle jo ikke møtes, vi satt i varetekt, men nå var alt kaos - vi ble lastet opp i fengselsbusser og når vi kjørte i kolonner så var vi omringet av politi, militærbiler som stengte av alle veiene vi kom forbi og det var helikopter som hang over oss. Mange av disse fangene var Tysklands farligste menn så de måtte følge ekstra godt med. Og oppi dette satt "lille" jeg på 19 år.. Hehe.. Det var en veldig spesiell følelse og ganske uvirkelig. Det var bare sånn man hadde sett i amerikanske filmer. Mens vi satt i Oldenburg, så uskadeliggjorde de den store bomben som de hadde funnet under jorden før vi fikk kjøre tilbake igjen.

Duemannen - Jeg satt ca 6 mnd i varetekt i Tyskland før jeg fikk dommen min på 3 år og 2 mnd. Jeg ble overført til et ungdomsfengsel som heter JVC Vechta og nå var jeg fylt 20 år. Her havnet jeg på en celle med tysker som jeg tidligere har fortalt om, trykk HER om du vil lese. Det som var litt spesielt her, er at i vinduene så var det gittere - akkurat som en gammel cowboyfilm. Folk pleide å kaste søppel ut av cellevinduene sine fordi det kunne gå dager før vi fikk kastet søppel på den vanlige måten. Det så ut som en søppeldynge og rotter og duer florerte på utsiden. En dag, så våknet vi til et himla spetakkel. Da var det en afrikaner oppe i 8 etasje - 4 etasjer fra der jeg holdt til - som hadde fått tak i en lang tråd og bøyd noe metall som en fiskekrok og festet brød til denne som agn til en fisk. Nå hadde han fått hukket på en av duene som var på matjakt i søppeldyngen på nedsiden. Den flakset og hylte mens han dro den oppover fengselveggen og man kunne se alle fangene som prøvde å se hva som foregikk. Det ble fort veldig stille også gikk det vel 20 minutter før en forferdelig stank senket seg over fengslet. Etter hvert kom en av vaktene og åpnet opp døren våres og han fortalte at de hadde åpnet cellen til afrikaneren i 8 etasje, og da hadde funnet en halvspist due som var grillet oppi toalettet. Han hadde tettet til dassen, laget et slags improvisorisk bål også hadde han prøvd å grille duen over skålen og deretter spist den halvveis. Han hadde visst vært litt psykiatrisk ustabil og måtte bli båret ut av 8 vakter ned til isolasjons-avdelingen. Mer så vi ikke til han, men det ble en morsom historie ut av det.

Rødt kort - I fengslet i Tyskland så har de noe som heter hvitt, gult og rødt kort. Hvittkort hadde feks jeg, der det stod mitt navn og nasjonalitet. Gult kort fikk du om du hadde gjort noe halvveis ulovlig i fengslet, du hadde noen restriksjoner (feks ikke lov å ringe). Rødt kort var det mest alvorligste - man fikk ikke treffe noen andre innsatte, ikke snakke, se eller ha noe med denne personen å gjøre. Det ble lufting alene. Dette ble hovedsaklig gitt til personer som skyldte penger inne i fengslet, eller man kunne gi det til seg selv om det var stor fare for eget liv, men konsekvensene var STORE om du først hadde rødt kort. Rødt kort ble også gitt til pedofile eller de som hadde vært voldelig mot barn. Når man først hadde fått det røde kortet så ble man litt ustøtt fra de andre i fengslet.

Selvmord - Da jeg satt i Tyskland så forekom det selvmord i fengsel nesten hver mnd. Av og til opp til flere. Det ble alltid veldig dysset ned, men vi skjønte at noe alvorlig hadde funnet sted når fengslet stengte helt. Vi fikk ikke dra på arbeid eller lufte oss om morgenen. Vi var innelåst helt til neste dag uten å få ordentlig mat og noe lufting. Alle hadde et speil (knuste glassbiter) for å kunne se andre innsatte og da husker jeg at alle stod i vinduene sine og ventet på begravelsesbilen skulle komme kjørende inn og alle lurte på hvem som hadde gitt opp sitt unge liv. Det var en spesiell følelse å vite at noen fra luftegården neste dag ikke var der. Man så etter hvem som manglet (vi fikk ikke vite noe fra vaktene) og det var en dyster stemning de neste dagene. Det var jo et ungdomsfengsel, så veldig tragisk hele greien med at det var et ungt menneske som hadde gitt opp livet sitt så tidlig. Jeg tenkte ofte på hva hadde de gjort som var så fryktelig, at de ikke kunne leve med seg selv - eller var det bare at livet var vanskelig i fengsel?

De 3 lengste månedene i mitt liv - Jeg fikk beskjed at jeg skulle ut av fengslet etter 1 år og 7 mnd. Endelig skulle jeg komme hjem igjen til Norge. Flybillett ble bestilt og venner + familien min fikk beskjed om tidspunkt og alt det praktiske rundt. Jeg delte ut alle klærne mine, all mat som jeg hadde hamstret opp de siste 1 og 1/2 årene jeg hadde sittet inne til de jeg hadde blitt venner med. Jeg hadde et stort lager med alt mulig. Samme dag som jeg skulle reise fikk jeg beskjed om at det hadde skjedd en misforståelse og at skulle få ny dato om tre måneder. Dette ble de lengste månedene i mitt liv og jeg fikk litt for meg at noen prøvde å teste meg skikkelig. Inni meg holdt jeg på å sprekke som en lemen, men jeg klarte å skjule det - for ingen skulle ha gleden av å se at jeg gikk helt i kjelleren. Så da jeg kom opp igjen til cellen min så hadde jeg ingenting. Jeg nektet å ta noe tilbake, for en gave er en gave. Endte med å gå med de samme klærne og vaske de ganske hyppig i 3 mnd..

Dagen jeg ble sluppet ut - Jeg ble fraktet fra Vechta til storbyen Frankfurt, her skulle jeg bli satt på et fly hjem til Norge. Men selvfølgelig gikk det ikke så lett som jeg hadde forestilt meg. Før jeg kom hit måtte jeg ligge i to døgn i en isolasjons-celle som ikke var stort mer enn fire meter langt og fire meter bredt, kun med betongvegger. Når dagen kom åpnet døren seg plutselig og jeg ble påsatt lenker både på beina og på armene. De sjekket alle hulerommene og inngangene i kroppen min, selv om jeg skulle ut i friheten og jeg ble egentlig behandlet verre nå enn før jeg ble satt inn i fengslet. Jeg ble kjørt ut til flyplassen i en spesial politibil og når vi kom frem til flyet hadde alle passasjerene funnet plassene sine og satt nå å ventet på siste passasjeren, som var meg. De glante nysgjerrig ut av vinduene der jeg kom, med politiet ved siden av, klaskende med kjettingene mine oppover trappene til flyet. Kapteinen kom ut av cockpiten og møtte oss ved døren. Han fikk overlevert passet mitt og han fikk da tatt en avgjørelse om han ville ha meg med på flyet eller ei. Hadde han sagt nei måtte jeg ha ventet en god stund til. De tok av meg kjettingene og jeg fikk komme med dette flyet. Og nå begynner egentlig det spesielle og ironiske ved denne historien. Nå var jeg fri etter nesten to år.. Alle passasjerene stirret på meg og de skjønte godt hvor jeg kom fra. Flyet var stappfullt og min plass var bakerst i flyet. Der satt det en liten jente på rundt 6-7 år som hilste på meg, og der satt jeg meg ved siden av. Det var en spesiell følelse å bli behandlet så strengt - som en veldig farlig mann og noen minutter senere, så satt jeg ved siden av en liten jente som om jeg kunne vært hvem som helst som ikke hadde blitt dømt for noe. Den følelsen kommer jeg alltid til å huske, fordi for meg var det et slags symbol på dagens samfunn.

Marta Alise

Liker

Kommentarer