5 unike personligheter jeg har møtt i fengsel

For å skape en litt interessant og spennende søndagskveld for dere, så har jeg og Audun sittet og skrevet om ulike personligheter han har møtt når han har sittet inne. Det er ofte vi har kvelder der Audun betror seg til meg og mange av historiene hans er veldig spennende og interessante. Det er jo en helt annen virkelighet enn det jeg og sikkert de fleste av oss har levd i? Så i går tenkte jeg at dette må vi jo bare lage ett innlegg ut av. Det er mye negativt rundt det med Audun og fengsel, men dette innlegget synes jeg er mye kjekkere å dele - og det er Audun enig i. Så jeg har skrevet mens han har fortalt meg. Håper dere vil lese!

Politimannen - Jeg satt i ett av de hardeste fengslene i Skandinavia, Kumla i Sverige i 2006. Her kom alle som var siktet for forbrytelser som kunne medføre mer enn 6 års fengsel. Jeg ble arrestert etter å vært mistenkt i en større sak i Norge, som jeg senere ble dømt for og fikk 8, 5 års fengsel. Når jeg har vært i fengsel så har jeg alltid oppsøkt med vilje de mest "normale og oppegående" menneskene og gjerne de som IKKE har levd et kriminelt liv hele livet. Her ble jeg kjent med en politimann som var blitt dømt for 14 års fengsel. Selv om jeg har vært kriminell, så har jeg aldri hatt noe i mot politiet. De har bare gjort jobben sin mye bedre enn oss som har blitt tatt. Denne politimannen hadde i sin jobb begynt med smugling av narkotika. Han var blitt tatt for hardere stoffer enn det jeg har holdt på med. Han var en veldig oppegående person, men med en gang løy han litt, for det ville vært hans dødsdom om de innsatte fikk vite at han var tidligere politi. Svenske fengsler kan IKKE sammenlignes med norske fengsler. Her er det gjenger som du ser i USA og det har vi ikke i Norge. I Sverige kan man bli dømt til livstid og det skjer drap og alvorlige voldsepisoder stadig vekk inne i fengslene, de har også rømninger med pistoler de har smuglet inn. Meg, politimannen og en danske ble en trekløver inne i fengslet og etterhvert åpnet han seg og fortalte at han var tidligere politimann. Selv om han var veldig godt trent, så var han veldig redd for gjengene som regjerte der. Det som gjorde det surrealistisk for meg var at han var en politimann og at alt var vendt på hodet. Han var vanligvis den som alle forbrytere var redd for, men nå var rollene snudd opp ned og han ble jaktet på i fengslet. Jeg bestemte meg for å beskytte han for han var en veldig allright person. Jeg klassifiserer aldri mennesker ut i fra forbrytelsen men hvordan de er som medmennesker. Jeg ble utlevert av Kripos og mistet kontakt med denne personen så jeg vet ikke hvordan det gikk videre i soningen hans men jeg håper han fant en ny god venn der inne.

Gamlingen i Hall fengsel - Hall fengsel (Stockholm) er det hardeste fengslet i Sverige og her ble jeg satt inn i kategori "A", blant verstingene i hele Sverige. (Takket mye være Kripos i Norge). Fra dette fengslet her har jeg mange forskjellige personer som jeg gjerne ville ha skrevet om, for det var så mange unike personligheter. Den første jeg ble kjent med på Hall fortalte meg ganske fort at han hadde tatt to gisler der, noen år tidligere og prøvd å flykte fra samme fengsel og han var akkurat sluppet ut fra 2 års isolasjon. Allerede der var standarden satt, og jeg skjønte hva slags type mennesker som ventet meg der inne. Han satt inne for drap. Han var også sammen med en fengselsbetjent - litt sånn spesiell setting. Men han var veldig vennlig og vi kom godt overens. Han lærte meg opp på de interne reglene blant fangene i fengslet noe som hjalp meg godt videre. Men, han som virkelig gjorde inntrykk på meg i Hall fengsel var en 70 år gammel mann. Han var en av de som har sittet lengst i fengsel i Europa og soner livstids dom på drapet på sin kone, begått ca 30 år tidligere og han har ikke vært en gang ute på permisjon eller utenfor murene. For meg virket det som at han hadde bestemt seg for å straffe seg selv for det han hadde gjort fordi han hadde sjansen til å godta permisjoner - men nektet! Han ville ikke ut, han ville dø i fengsel. Denne mannen, når han gikk, så måtte jeg jogge FORT ved siden av han for å holde følge. Han sa lite, men det han sa var veldig klokt og mye mening bak det. Jeg lærte mye av denne personen.

Terroristen - I ett fengsel, så er det utrolig MYE rasisme. Mye mer enn det som er ute i samfunnet. Det er veldig mye grupperinger med muslimer, hvite, mørkhudede, venezuelanere (MS-13 - verdens farligste gjeng fra Latin Amerika). Det er vanskelig å få innpass i de ulike gruppene/gjengene og jeg havnet litt med de få som ikke tilhørte noen gjenger. "The leftovers". I dette fengslet satt det en slags Mulla (muslimsk prest) og han (og gruppen han tilhørte), var dømt for å stå bak titalls av selvmordsaksjoner i Irak som hadde kostet livet til veldig mange hundre mennesker. Han var svensk-iraker og satt derfor i Sverige. Den gruppen han tilhørte var nært knyttet til Al Quida. Det var ikke ofte jeg snakket med han, men alle de andre islamistene i fengslet hadde stor respekt for han og gjorde mange ting for han. Husker jeg tenkte at en som har drept så mange, blir hyllet og behandlet som en konge stod veldig i kontrast med min tankegang.

17 åringen - Dette var en jeg møtte i ett annet fengsel i Sverige, Gëvle. Dette var den yngste personen jeg hadde møtt inne i fengslet. Han var narkoman og dømt for noe vinningsvold relaterte saker. Ikke noe stort i forhold til de andre. Han fortalte meg en historie jeg alltid kommer til å huske på; Han begynte tidlig i livet å ruse seg. Faren hadde forgrepet seg på han og rus hadde da blitt hans flukt fra virkeligheten. Da han var 16 år var han på en hytte langt borte fra alt annet og han var der sammen med noen kamerater. De hadde en sprøyte der, og kameraten hans hadde HIV - men likevel brukte de alle sammen sprøyten. Han visste at kameraten hadde HIV, men det betydde ikke noe. Han hadde blitt smittet og det virket som at han var klar over det når han valgte å sette den sprøyten og dermed få HIV. Dette forstod jeg aldri og jeg skjønte da hvilken makt hard narkotika hadde. Trass hans unge alder, lærte han meg veldig mye og jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle være en del av et miljø som solgte tung narkotika. (Ikke hadde jeg vært det før heller, men nå fikk jeg meg en liten realitycheck.)

Cellevenn - Dette var min første cellevenn i ungdomsfengslet jeg ble sendt til i Tyskland, Vechta. Han var absolutt ikke en som kunne blitt en ordentlig venn av meg men allikevel så måtte jeg leve med han i 1,5 år på en liten celle. Vi hadde senger fra 2. verdenskrig og de var laget til jøder som satt fanget. Fengslet vi satt i var også formet som nazikorset. Han var tysk, men kunne litt engelsk. Han var utrolig nok også tillitsvalgt i fengslet blant alle de tusen som satt der. Jeg har mest negative minner med han her fordi han var veldig skitten av seg. Han kunne ofte tisse på gulvet, kaste i seg masse piller og spy utover og "toalettet" (som ikke hadde noe dør) vasset i piss. Han greide ikke å nå dassen og skrek som en ugle midt på natten. Det var noe russisk mafia inne på dette fengslet som styrte det meste av innsmuglede varer og de "sosiale" reglene for oss fanger. Disse kom jeg godt overens med og siden jeg bodde han som var tillitsvalgt og som delte ut maten til en del av fangene, så forlangte de og truet med å knivstikke han om han ikke ble rensligere! Haha. Han var også en sentralrolle - i likhet med russerne. Siden han var tillitsvalgt, så hadde han tilgang til alle de andre avdelingene og gikk på tvers inni fengslet der ingen andre av fangene hadde tilgang. Han kunne ta med seg mobiltlf, narkotika, pornofilmer og andre smuglevarer. Jeg ble aldri skikkelig klok på han men han var middels hyggelig. Han satt for kidnapping og utpressing og sonet 10 år.

Dette er bare fem av hundrevis av personer jeg har møtt i fengslet som har gjort inntrykk. Det er selvfølgelig flere jeg kunne ha skrevet om og det kommer jeg nok til å gjøre - om dette er av interesse. Så vil du ha flere slike innlegg, kan du trykke "Like".

Marta Alise

Liker

Kommentarer