10 bursdager i fengsel

(Skrevet av Audun)

Jeg har tre sterke bursdagsminner, resten husker jeg nesten ikke, eller minnet ligger der som et slags tåkete bilde... Av bursdagene som er lagret klart i topplokket er ett av minnene dårlig, det andre tragisk og det siste veldig morsomt. Lett blanding.

Jeg trodde aldri at jeg skulle bli så gammel som idag. 12415 dager... Aldri trodde jeg at jeg skulle overleve den vanskelige 20 års alderen og ihvertfall ikke at jeg skulle leve lenger enn 33 år. For meg er det et under! Høres sikkert merkelig ut for andre som leser dette men sånn er nå en gang virkeligheten. Snart har jeg "feiret" 10 bursdager innenfor murene.. Og istedenfor at bursdagene skulle være et høydepunkt i året, dagen som tilhørte meg, dagen det skulle være lov å føle seg litt ekstra stolt, og dagen som man egentlig skulle få føle på ekstra oppmerksomhet fra resten av verden, så sluttet jeg å feire bursdagen min. Jeg skjulte den. Jeg satt inne i fengsel, hva var DET å feire? Jeg hadde drite meg ut. For meg var det ingen bursdag uten feiring med venner og familie. Dagen ble mer til en byrde enn glede. Et vondt sår som åpnet seg igjen hver gang november måned tok til og 12 dag i måneden nærmet seg....

Osnabruck fengsel

Mange ganger tenkte jeg der jeg satt på cellen på dagen min 12 november over meg selv og hva jeg hadde blitt, er det slik grinete og bitre mennesker som hater verden blir skapt? At de opplever noe tungt i livet og aldri greier å forsone seg med det?.... Ganske nøyaktig 12 år tidligere, feiret jeg min første bursdag bak gitteret. Jeg var 19 år. I Tyskland hadde det gått galt... "Høy i hatten" var jeg ikke, der jeg 8 november 2002 ble plassert i varetekt celle sammen med 5 hardbarka russiske mafia kriminelle i et eld gammelt fengsel fra 1800 tallet et sted som heter Osnabruck. Det var ikke nok sengeplass så jeg måtte sove på gulvet. Grunnen til at jeg husker denne bursdagen så spesielt er ikke bare fordi dette var min første bursdag i fengsel, men fordi jeg greide å spise og drikke igjen. Man skulle gjerne trodd at i et sivilisert land som Tyskland så kunne alle snakke engelsk, og at man kunne få hjelp og i det minste en seng, men nei, her var det ingen "kjære mor og far". Egentlig så hadde ikke det med språket så mye og si fordi jeg kunne heller ikke snakke noe godt engelsk, og skjønte ikke et kvekk av tysken. Husker jeg strøk i tysk på videregående skole. Det var 3 år tidligere.

Da jeg ble arrestert så oppstå et stress i meg som gjorde at jeg ikke greide verken å spise eller drikke. Den 12 november husker jeg svimmelheten og at jeg bare ville sove hele tiden. Vaktene begynte nå virkelig å bli urolige for meg og kom stadig å sjekket tilstanden min. Jeg hadde vel gitt litt opp og var bare veldig sliten, det er alt jeg husker. Men så ble jeg overflyttet til en annen celle med nye 5 mann i. Her møtte jeg en dansk/iraner, han så at min tilstand nærmet seg veldig kritisk. Han tvang i meg noen kjeks og noe vann. Husket jeg hatet det, men så begynte all energien å komme tilbake. Det var en ubeskrivelig deilig følelse som jeg den dag i dag kan kjenne på. Matlysten kom for fullt og da de andre på cella fikk vite at jeg hadde bursdag, så hadde vi en aldri så liten fest med alt av søtsaker , små kaker og kortspill hele kvelden og natta. Dette var en av de sterkeste opplevelsene og bursdagene min i mitt liv og noe jeg aldri kommer til å glemme, dette er også første gang jeg snakker om det.

Den andre bursdags opplevelsen jeg husker klart er fra 23 års dagen min. Jeg hadde blitt kjent med tre jenter fra Langesund og hadde med noen av mine beste venner til Oslo. Jeg skulle avgårde så de kunne gjøre istand bursdagsfeiringen. Jeg skulle selvfølgelig gjøre noe snusk som ikke tålte dagens lys... Det endte med at jeg inviterte med en pakistansk jente og hennes kjæreste til bursdagsfesten min. Skulle jeg aldri ha gjort. Tilbake i leiligheten hadde de andre bakt kaker og blåst opp ballonger og ordnet skikkelig bursdagsfest, men de ble nok litt forfjamset da jeg hadde med de to "nye" vennene mine.. Det hadde ikke gått mer enn ti minutter før den første klokka var "borte", også manglet plutselig noen penger... Endte med at jeg kom inn på badet og der satt de to nye vennene mine og sniffet narkotika på toalettet. De andre vennene mine mistenkte også disse to for å ha stjålet ting i leiligheten, det hele endte tragisk og mye krangling. Da fikk jeg for første gangen skikkelig smake hvordan det var når jeg blandet den vanlige verden med den kriminelle verden! Aldri igjen! Jeg endte opp skamfull og lei meg for at jeg hadde ødelagt bursdagsfesten min når endelig noen gode venner ville feire meg og den følelsen kjenner jeg enda på den dag i dag...

Det siste og beste minnet jeg har fra bursdager er faktisk fra i fjor. Marta hadde overrasket med kjempe god mat, kake og pynt i leiligheten vår og foreldrene mine var der. Det var veldig hyggelig stemning. Og man trenger ikke alltid å være 20 stykker samlet for å ha en fin bursdag. På kvelden da Marta og meg var aleine så spilte vi spill og havnet plutselig med et spill som heter "Beer Pong". Det går ut på at man skal fylle mange glass med forskjellig alkohol og sette dem opp som bowling skjegler, så skal man stå på hver side og kaste en bordtennis-ball oppi ett av glassene til motstanderen. Og da må vedkommende drikke det glasset. Vi har aldri ledd så mye eller vært fullere noen sinne. Og min 33 års bursdag står igjen som mitt beste bursdagsminne!

I dag på min 34 års dag er vi plutselig i Ungarns hovedstad Budapest!! 30 timer tidligere ble jeg satt på bind foran øyene og kjørt til Gardermoen flyplass. For en overraskelse!!! Jeg har bestemt meg for at jeg ALDRI skal være bitter på livet eller grue meg til bursdagene mine.. Sakte men sikkert så føler jeg at jeg igjen har funnet den god følelsen man SKAL føle når man har dagen sin, og jeg føler meg klar for at oppmerksomheten kan være rettet imot meg denne dagen i året!

Aldri gi opp bursdags drømmen din! Det er fortsatt håp bare man ikke gir den opp!

Marta Alise

Liker

Kommentarer